19. september 2017

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

RYGGSMERTER-LUMBAGO

Akutt Lumbago

Korsryggsmerter med akutt debutt. Ryggen vil kunne befinne seg i ene avvergestiling med med fastlåst muskulatur. Dette er en reflektorisk forsvarsreaksjon mot en truende skade i ryggen. Smertene kan være lokalisert utelukkende til korsryggen, men kan ved visse forover bøyde bevegelser gi utstrålinger nedover hofte lår. Som oftest er en spesiell hendelse årsak til de oppståtte smerter men er ikke nødvendigvis utløst av dramatiske belastninger.  Som regel gir plagene seg etter kort tid ved ro og fravær frabelastninger. Smertefriheten vil medføre at muskulaturen avspennes og det normale bvegelsesutslaget re-etableres. Derfor er prognosen god. Det er imidlertid viktig å være klar over at faren for tilbakefall er tilstede ettersom årsaken kan skyldes en underliggende endring i ryggsøylen, og fokus rettes mot nødvendigheten av å se nærmere på de daglige belastningsforhold og foreta eventuelle hensiktsmessige endringer.
 
Kronisk Lumbago

Med dette menes plager som har vedvart fra 6 til 12 måneder. Kronisk lumbago kan ha ulike betegnelser:
  • Moderate plager når smertene alltid er tilstede, men er i stand til å fungere adekvat til daglig.
  • Belastninger forsterker plagene og gjør fysisk aktivitet lite attraktivt.
  • Smertene oppleves som konstant verking i korsryggen.
  • Alvorlig kronisk rygg som gjør det umulig å fungere til daglig både i arbeidsliv og i andre daglige situasjoner.
  • Er ofte avhengi av utenforstående oppfølgende instanser for å kunne fungere adekvat.
Kroniske ryggsmerter er et problem som gjør det vanskelig å peke på en spesiell årsak til problemet. Ofte må en ta utgangspunkt i flere forhold samtidig for å oppnå bedring. Mange ganger har tidligere behandlingsopplegg vært benyttet uten at dette har hatt noen effekt på plagen. Ofte må problemet aksepteres som det fremstår og legge opp en tilværelse tilpasset den daglige situasjonen.og unngå å provosere frem smertene. det er mange ganger bedre å venne seg til reduserte bevegelsesutslag og innskrenket aktivitets utfoldelse.
 
PROLAPS/ISCIAS

En prolaps skyldes en skade oppstått i en mellomvirvelskive. En mellomskive består av et ytre lag av tykk fibret brusk og et indre myk kjerne. Den indre kjernen er plastisk for å gi etter for de ulike trykk og belastninger som ryggen utsettes for til daglig. Den ytre kappen holder innholdet av den indre på plass ved å forandre form. og tilpasse seg ulike belastninger på mellomvirvelskiven. Skader oppstår på skiven på grunn av alders og slitasjeforandringer Det ytre brusklaget får skader og sprekker opp, og skivens evne til å tåle belastninger svekkes. Skadene kan bli gradvis verre og tilstanden utvikles over tid. Andre ganger oppstår akutte endringer på skiven med dramatiske følger. Deler av det myke innholdet siver ut av skiven gjennom brusklaget og legger seg på utsiden. Dette betegnes som en total prolaps av skiven ettersom den sprekker og innholdet forsvinner Hvor omfattende dette er avhenger av skaden på brusklaget.
Dersom kun en begrenset mengde siver ut trenger ikke dette føre til noen former for reaksjoner. En snakker da om stumme prolapser. Er derimot massen kommet ikontakt med og ligger og presser på en nerverot vil dette kunne medføre sterke smerter enten i ryggen eller i hofte, lår eller helt ned i leggen. I de mest omfattende tilfellene vil presset på nerven være så stort at nummenhet og prikkende fornemmelser oppleves. Nerven vil i disse tilfellene bli utsatt for omfattende skade og i enkelte ganger ikke makte å restituere seg totalt. Disse tilstandene betegnes som isjias ettersom prolapsen påvirker nervens funksjon.
Hvilke områder smertene sitter avhenger av hvilken virvel som er skadet.
 
Dersom det kun foreligger svekkelser i den ytre bruskkappen uten at den har sprukket omtales dette som en delvis prolaps eller protusjon. Dette medfører ikke press på nerveroten på utsiden av skiven, men den indre kjernen presser på bruskkappen slik at den eser ut. Noe som gjør at den settes på strekk. Denne kappen er svært følsom for stessbelastning og kan gi sterke smerter. De fleste prolapser går tilbake etter en tid av seg selv ettersom den indre massen tørker opp utenfor skiven og presset på nerven forsvinner. Det er kun i et begrenset tilfelle at et prolaps opereres. Indikasjonene for gjelder der vitale livsfunksjoner som blære/endetarm er svekket eller fare for lammelser og varige svekkelser av muskulær funksjon er overhengende.Når det gjelder de delvise prolapsene kan disse være av langvarig problem Disse plagene vil lett provoseres ved feilaktige belastninger og opprettholde smetetilstanden.. ettersom skiveinnholdet fortsetter å trykke på brusken uten at denne fullstendig reparert Dette kan ta inntil et år. Ved en prolaps er det viktig å komme seg på bena og gå, siden dette letter på smerten men unngå belastninger på hardt underlag.
Å sitte stille forsterker symptomene ettersom presset på skiven er størst.